Tilnærming mot produktorientering ser vi de fleste steder i offentlig sektor i dag.

Noen sikter mot en total transformasjon av virksomheten, hvor smidighet på et virksomhetsnivå er driveren, mens andre går mer forsiktig frem og adopterer metoder og teknikker som økt tverrfaglig samhandling, økt brukerinvolvering, og økt grad av utprøving.

Spørsmålet om produktutvikling bør erstatte prosjekt som organisasjon- og arbeidsform, eller om de bør sameksistere er mye diskutert, blant annet av vår egen leder i PROMIS i et innlegg i Digi.no nylig.

Produktutvikling har uansett kommet for å bli

Produktutvikling har uansett kommet for å bli – så hva er gode rammebetingelser for å få det til, og er det mulig for offentlige virksomheter å oppnå disse?

Myndiggjort produktteam

Et produktteam skal være myndiggjort til å løse en kompleks problemstilling eller brukerbehov. Teamet skal måles på verdiskapning og i hvilken grad de løser problemet eller brukerbehovet – ikke på hva som ble levert. Allikevel ser vi veldig mange steder at produktteamet i praksis er målt på forhånd definerte leveranser med gitte tidsfrister, ofte «bestilt» av noen utenfor teamet.

Finansiering

Med produktutvikling bør finansieringen i stor grad følge produktet og teamet; virksomheten bør allokere de midler til et produkt som den vurderer nødvendig for å nå målene om verdiskapning. Og ideelt sett bør det være en viss stabilitet over tid, når det gjelder teamsammensetning, kapasitet og kompetanse.

Allikevel ser vi ofte det stikk motsatte. Utover en grunnfinansiering til vedlikehold, følger pengene i mange tilfeller konkrete leveranser; det er altså ikke teamet som er finansiert, men leveransene. Konsekvensene for et team er variabel finansieringen og dermed også bemanning, og ikke minst at det blir vanskelig å prioritere ut fra mål om verdiskapning så lenge pengen følger definerte leveranser.

Kompetansen

Et produktteam skal være tverrfaglig sammensatt, det vil si i så stor grad som mulig inneha kompetansen som skal til for å løse et brukerbehov eller problemstilling. Selv om finansieringen er i orden, er det svært ofte vanskelig å finne og allokere personer med nødvendig kompetanse. Innad i virksomheten er det gjerne kamp om kloke hoder, og jurister, designere og utviklere er det ofte mangel på. I tillegg kan det være vanskelig å knytte til seg tilstrekkelig fagkompetanse og man er som alltid avhengig av en god produkteier!

Utforskende tilnærming

Et grunnleggende kjennetegn ved produktutvikling er å legge hypoteser til grunn for utviklingen, med en utforskende tilnærming som har til hensikt å teste ut om hypotesene holder eller ikke. I offentlig sektor ser vi at de regulatoriske rammene kan være så stramme at det i praksis er minimalt med rom for utforskning og hypotesetesting: løsning er langt på vei gitt gjennom lovverk og forskrifter.

Et annet aspekt ved en utforskende tilnærming er å lansere små og hyppige endringer for brukerne for å få hyppige tilbakemeldinger på faktisk brukeradferd. På den måten kan virksomheten redusere risiko forbundet med blant annet dårlig brukervennlighet og levedyktighet. For flere offentlige virksomheter er det imidlertid slik at de brukergruppene som benytter produktet ivaretar kritiske samfunnsoppgaver, og hyppige endringer vil innebære en risiko for bortfall av de samfunnskritiske funksjonene.

For de fleste produktområder og -team i norsk offentlig sektor er derfor de gjeldende rammebetingelser ikke optimale. Noen er mulig å påvirke og forbedre – og dette er en diskusjon som i PROMIS ønsker å fortsette å ta del i!